I et brev til Finansdepartementet som ble sendt 3. april 2023 kommer Norges idrettsforbund med klare oppfordringer og hva som må gjøres bedre overfor både Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.
Aktivitetshjelpemidler
Aktivitetshjelpemidler er en forutsetning for at bevegelseshemmede skal ha mulighet til å kunne delta i fysisk aktivitet på linje med resten av befolkningen. Problemet er at de 56,8 mill. kroner som var satt av til aktivitetshjelpemidler i 2023 allerede var brukt opp 14. februar i år.
- Dette er andre år på rad at ordningen går tom for midler allerede i første kvartal. Med andre ord er det svært mange med nedsatt funksjonsevne som ikke får deltatt i idrett og aktivitet. Derfor mener vi at potten må økes for inneværende år til 200 millioner kroner for å dekke behovet. I tillegg må aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år gjøres om til en overslagsbevilgning, sier idrettspresident Berit Kjøll.
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg
I statsbudsjettet for 2023 er det satt av 300 millioner til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Dette er på samme nivå som i 2022. I den opprinnelige bevilgningen er det dermed ikke tatt høyde for den ekstraordinære prisveksten i samfunnet. Samtidig har Lotteri- og stiftelsestilsynet mottatt søknader på totalt 370,8 millioner til merverdiavgiftskompensasjon. Noe som gjør at det mangler 70,8 millioner for å sikre full merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg.
- Å stimulere til flere idrettsanlegg er avgjørende for at alle skal kunne delta i idrett. Uten en økning i merverdiavgiftskompensasjonen vil idrettslagene måtte ta en større del av regningen. Konsekvensen av dette er at kostnadene for medlemmene går opp og de økonomiske barrierene for å delta i idrett og aktivitet blir høyere. Dette vil ramme alle, men spesielt barn fra familier med svak økonomi. Norges idrettsforbund ber derfor regjeringen å innfri full merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg ved å øke bevilgningen i revidert statsbudsjett med 70 millioner kroner, sier Kjøll.
Lokal fritidskasse
I 2022 lanserte regjeringen lokal fritidskasse som et virkemiddel for å inkludere flere barn og unge. Ordningen er enkel og ubyråkratisk, og har potensiale til å hjelpe svært mange barn og unge. Tall fra 2022 viser at kun 107 av 370 kommuner søkte om midler til lokale fritidskasser i 2022.
Idrettspresident Berit Kjøll sier prisveksten i samfunnet gjør det vanskeligere for familier med svak økonomi å kunne prioritere fritidsaktiviteter til barna og at idretten.
- I vårt innspill til revidert statsbudsjett mener vi at det må settes av mer midler til lokal fritidskasse slik at ordningen kan hjelpe flere barn i flere kommuner. Vi ber også om at regjeringen bidrar til å gjøre ordningen kjent for kommune-Norge. Vi ønsker også at regjeringen gjør det mulig for de kommuner som ikke har søkt innen fristen til å søke i 2023, sier idrettspresidenten.
Strømstøtte til idrettslag
Dyrere strøm er ikke bare en utfordring for hvert enkelt idrettslag, men for hvert enkelt medlem som må betale høyere treningsavgift. Anlegg er avgjørende for å kunne ha et aktivitetstilbud, men anleggsutgifter er samtidig en av de største kostnadsdriverne uansett idrett. Å redusere kostnadene knyttet til anlegg er derfor ett av de mest virkningsfulle tiltakene for å holde kostnadsnivået i idretten nede.
- Vi er tydelige på at når strømstøtten for husholdninger endres til å dekke 90 prosent av forbrukspris, og ikke månedssnitt, er det viktig at idretten får samme ordning, slik at kostnadsnivået kan holdes så lavt som mulig. Videre er det viktig at idrettslagene, på samme måte som husholdninger, får dekket momsutgiften fullt ut, noe idretten ikke gjør i dag, sier idrettspresidenten avslutningsvis.