Hvilke reaksjoner kan organisasjonsleddet selv ilegge?
Er handlingen et mindre alvorlig brudd, kan styret gi en reaksjon etter de alminnelige disiplinærforføyningene, det vil si følgende reaksjoner:
a) Irettesettelse
Med irettesettelse menes en tilbakemelding som har til hensikt å korrigere eller kritisere atferd. Som oftest er hensikten også å sikre dokumentasjon på at advarsel er gitt. Det vanligste er at det gis en skriftlig advarsel der det står at atferden personen har utvist, er i strid med idrettens regler eller retningslinjer. Hvis personen er gitt en advarsel for lignende atferd tidligere, bør en strengere reaksjon vurderes.
b) Bortvisning
Med bortvisning menes at personen må forlate stedet. Bortvisning kan kun brukes i enkelttilfeller, for eksempel at noen bortvises fra idrettshallen det neste døgnet eller blir bedt om å gå fra en treningsøkt. Det er ikke anledning til å bortvise noen fra alle treninger etter denne bestemmelsen. Det er styret som må treffe beslutningen om bortvisning. Styret kan også bortvise personer fra idrettslokalet som de disponerer i lengre perioder på grunn av selvråderetten over lokale eller eiendom.
c) Utelukkelse jf. § 11-7 e) i inntil én måned
Organisasjonsledd kan kun utelukke utøver/trener/medlem/tillitsvalgt mm. fra idrettslig aktivitet i organisasjonsleddet i inntil en måned. Domsutvalget kan derimot utelukke noen i en begrenset tid eller for alltid. Domsutvalget kan velge å begrense utelukkelsen slik at den kun skal gjelde for én eller flere bestemte idretter eller organisasjonsledd, eller bestemme at personen er utelukket fra alle idretter og organisasjonsledd. Det er derfor viktig at de alvorlige sakene løftes opp til domsutvalget, slik at personer som ikke burde ha en rolle i idretten ikke lenger har mulighet til å få det. Les mer om hvordan du kan løfte en sak til domsutvalget her.
d) Bot på inntil kr 5.000 for enkeltperson og kr 25.000 for organisasjonsledd
Boten bør være skriftlig, og den må inneholde en forklaring på hvilke regler personen/organisasjonsleddet har brutt og hvilket beløp personen/organisasjonsleddet må betale. Bøter er lite brukt da reaksjonen er kraftig, og skriftlig advarsel, utelukkelse eller annen reaksjon ofte er mer praktisk.
Er handlingen et mer alvorlig brudd på idrettens regler, og det bør gis en strengere reaksjon enn nevnt over, bør saken sendes videre til NIFs domsutvalg.
Hvilke reaksjoner kan domsutvalget gi?
Domsutvalget kan gi flere og mer omfattende reaksjoner enn organisasjonsleddet kan ilegge selv. Domsutvalget kan ilegge straff for en begrenset tid eller for alltid. Domsorganet kan også bestemme om straffen skal gjelde for én eller flere bestemte idretter eller organisasjonsledd. Til forskjell kan styret i et idrettslag kun bestemme over sin egen klubb, og de har kun mulighet til å utestenge personen i én måned.
Hvilke saker bør løftes til domsutvalget?
Det er vanskelig å vite akkurat hvilke saker som skal løftes til domsutvalget. En god huskeregel er at dersom oppførselen til personen vil være skadelig for medlemmer eller ansatte i andre idrettslag eller organisasjonsledd også, bør saken vurderes i domsutvalget. Eksempelvis vil enkeltstående, dagligdagse hendelser knyttet til for eksempel språkbruk, unødige reaksjoner, sinne eller aggresjon, være hendelser organisasjonsleddet ofte kan løse ved de disiplinære sanksjonene som er nevnt ovenfor.
Dersom personen har fått flere varsler for kritikkverdig atferd, eller dersom overtredelsene gjelder eksempelvis seksuelle overgrep, vold, kampfiksing eller misbruk av organisasjonsleddets penger, bør sakene som regel alltid løftes til domsutvalget. Vurderingen er om oppførselen er brudd på NIF sine straffebestemmelser. Du kan lese mer om NIF sine straffebestemmelser her.
Hvis du finner ut at saken bør behandles i domsutvalget, har NIF en egen rådgiver som hjelper til med denne prosessen. NIF har også fått en egen påtalenemnd som hjelper organisasjonsledd med å vurdere om saken er egnet for domsutvalget. Les mer om påtalenemda og domsutvalget.