Vårt hovedbudskap:

Hvorfor sender idrettsrådet eget høringssvar?

Asker idrettsråds hovedoppgave er å arbeide for gode rammevilkår for idretten, men arbeidet vårt skjer i stadig større grad i skjæringspunktet mellom idrett, kommune og andre samfunnsaktører. Dette nettopp for å synliggjøre synergieffektene av alt idretter er og leverer. 

NOU 2026:6 handler om hvordan framtidens velferd skal utvikles når kommunene får flere oppgaver, flere eldre, knappere tilgang på arbeidskraft og strammere økonomiske rammer. Dette berører også idretten. Derfor har Asker idrettsråd sendt et eget høringssvar med erfaringer fra lokal praksis og konkrete anbefalinger til regjeringens videre oppfølging.

Idretten er en del av den forebyggende velferdsinfrastrukturen

Idrettslagene er først og fremst til for å skape idrett og aktivitet. Samtidig skapes det hver eneste dag store samfunnsverdier: fysisk og psykisk helse, mestring, vennskap, tilhørighet, frivillig engasjement og møteplasser på tvers av alder og bakgrunn.

For mange oppstår disse verdiene lenge før de får behov for kommunale helse- eller velferdstjenester. Det er nettopp derfor idrettsrådet mener at idrett, kultur, friluftsliv og frivillighet må forstås som en del av den forebyggende velferdsinfrastrukturen – ikke bare som et hyggelig supplement til offentlige tjenester.

Fra prosjekt til varige løsninger

Et sentralt poeng i høringssvaret er at gode samarbeidsmodeller ikke kan leve fra prosjekt til prosjekt. Asker har allerede utviklet ordninger der kommune, idrettsråd, skoler, NAV og idrettslag arbeider sammen. Aktive Lokalsamfunn, Aktivitetsguide og Aktive Lokalsamfunn Pluss er eksempler på løsninger som bygger aktivitet og fellesskap i praksis.

Asker idrettsråd ber derfor om at nasjonale programmer og finansieringsordninger i større grad støtter langsiktig implementering, lokal tilpasning og skalering av løsninger som virker. Vi peker også på at samskaping krever kapasitet: noen må koordinere, bygge relasjoner, følge opp aktører og sikre at gode ideer faktisk blir til varige arbeidsmåter.

Frivilligheten skal være partner – ikke reserve

Framtidens velferdskommune trenger sterke frivillige fellesskap. Men frivilligheten kan ikke brukes som en billig reserve når økonomien eller arbeidskraften blir knappere. Offentlig ansvar må fortsatt ligge fast.

Frivillighetens bidrag blir størst når kommunen reduserer barrierer, sikrer forutsigbare rammer og inviterer til reelt partnerskap. Derfor løfter vi også fram idrettsråd, frivilligsentraler og andre representative og koordinerende strukturer som komplementære knutepunkter mellom kommune og sivilsamfunn.

Dette er også en sak om Handlingsprogram 2027–30

Høringssvaret til NOU-en er nasjonalt, men problemstillingene er i høyeste grad svært lokale. De treffer også direkte inn i høstens politiske behandling av Handlingsprogram 2027–30 i Asker.

Kommunedirektørens forslag legger opp til fortsatt betydelig omstilling. Samtidig er et av kommunens egne prioriteringskriterier å opprettholde forebyggende tjenester med stor bruker- og samfunnseffekt, og utviklings- og innovasjonsarbeid med stor samfunnseffekt. Det er et viktig prinsipp når de politiske prioriteringene nå skal gjøres.

For Asker idrettsråd henger derfor NOU-innspillet og våre tidligere innspill til HP 2027–30 tett sammen. Vi har blant annet bedt kommunen om å:

• Videreutvikle og styrke Aktive Lokalsamfunn til et forpliktende partnerskap mellom kommune, skole og idrett
• Styrke og finansiere Aktivitetsguideordningen som et målrettet inkluderingsverktøy
• Prioritere tiltak som reduserer økonomiske barrierer for deltakelse, blant annet Solidaritetsfond og gode rammer for bruk av idrettsanlegg
• Utvikle Aktive Lokalsamfunn Pluss med idrettens bidrag for en sterkere eldre befolkning, inkluderende møteplasser hos idrettslaget og ikke minst mulighet for seniorer å være til nytte. 
• Bruke Askeridretten og Asker idrettsråd mer systematisk som samarbeidspartner på tvers av oppvekst, velferd og medborgerskap.

Når kommunen skal prioritere i en stram økonomi, mener vi derfor spørsmålet ikke bare kan være «hva kan vi kutte?», men også «hva må vi bevare og investere i for å redusere behov og kostnader senere?»

Hva betyr dette for idrettslagene?

Dette er ikke bare en overordnet politisk diskusjon. Rammebetingelsene for idrettslagene avgjør hvor mange som kan delta, hvor høye kostnadene blir, hvor mye frivillighet som kan mobiliseres og hvor mye kapasitet klubbene har til å ta et utvidet samfunnsansvar.

Når et idrettslag holder kostnadene nede, inkluderer et barn som ellers ville stått utenfor, skaper aktivitet for eldre, gir ungdom ansvar eller åpner klubbhuset som møteplass, er det samtidig lokal forebygging. Men dette arbeidet må bygge på idrettens egenart og frivillighet – og ikke minst på rammer som gjør det mulig å stå i arbeidet over tid.

Derfor er høringssvaret også en påminnelse om at sterke idrettslag er en investering i sterke lokalsamfunn.

Dette ber vi regjeringen følge opp

• Tydeliggjøre idrett, kultur, friluftsliv og frivillighet som del av den forebyggende velferdsinfrastrukturen.
• Forsterke livsløpsperspektivet og løfte deltakelse i aktivitet og fellesskap som et selvstendig velferdsmål.
• Støtte langsiktig implementering, lokal tilpasning og skalering av løsninger som virker.
• Finansiere nødvendig kapasitet til koordinering, prosessledelse og partnerskapsutvikling også i frivillig sektor.
• Sikre at frivilligheten er en selvstendig og likeverdig partner – ikke en erstatning for offentlige tjenester.
• Anerkjenne ulike lokale knutepunkter mellom kommune og sivilsamfunn, blant annet idrettsråd, frivilligsentraler og paraplyorganisasjoner.
• Gi rom for lokale, tverrsektorielle samfunnsoppdrag knyttet til fysisk aktivitet, deltakelse og sterke lokalsamfunn.

Les mer

(Du finner alle dokumenter i lenker i boksene til høyre)

• Asker idrettsråds høringssvar til NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen 
• Asker idrettsråds seneste innspill til Handlingsprogram 2027–30
• Alle dokumenter knyttet til Handlinsprogram 2027-30